INFO

Pasjon tyder liding. Me er i den stille veka. Pasjonsgudstenesta Langfredag er ei enkel gudsteneste til meditasjon. Her har me lest inn den lange Lidingssoga, i år frå Markusevangeliet.

Du lytter til tekstane og syng med på salmen imellom lesingane. Det er berre å trykke, så får du med deg melodien frå orgelet i Dale kyrkje. Forbøna er Litaniet som er spelt inn med orgel og song. Her er det vekselsong mellom liturg (prest) og kyrkjelyd.

Eit av bileta denne dagen er 5 raude roser på altaret. Dei fortel om dei 5 såra som Jesus fekk på krossen. Det er eitt på kvar hand, eitt på kvar fot, og eitt i sida. Kristus leid og døydde for vår skuld.

Det er mogeleg å høyre orgelresitasjonen for langfredag.

Me har lagt ut ei teikning som kan leggjast over på eigen maskin og om mogeleg skrivast ut. Den kan borna nytta til å fargeleggje.

 

 

PRELUDIUM

Johann Sebastian Bach (1685-1750): "O Mensch, bewein' dein' Sünde gross", BWV 622 

(O Menneske, gråt over din store synd)

 

SALME 174

Den stunda i Getsemane eg aldri gløyma kan,
då du låg skjelvande på kne, min Gud og Frelsar sann.

Getsemane, Getsemane, der du, vår Frelsar god,
for oss låg skjelvande på kne, så sveitten draup som blod.

Du sorgtyngd inn i hagen kom og stridde sårt for oss,
du tok vår synd, vår død og dom, du bar det til din kross.

Getsemane, Getsemane, der du, vår Frelsar god,
for oss låg skjelvande på kne, så sveitten draup som blod.

Av kjærleik der du sveitta blod, av kjærleik der du bad,
av kjærleik skjelvande du stod, så eg går frelst og glad.

Getsemane, Getsemane, der du, vår Frelsar god,
for oss låg skjelvande på kne, så sveitten draup som blod.

Men vil min kjærleik kolna av, min frelsar, eg deg bed:
Å, minn meg om din kross, di grav og om Getsemane!

Getsemane, Getsemane, der du, vår Frelsar god,
for oss låg skjelvande på kne, så sveitten draup som blod.

 

LIDINGSSOGA

Markusevangeliet kap.14. 26 - 15. 37

Liturg Lat oss høyra vår Herre Jesu Kristi lidingssoge.

Første lesing fra Mark. 14.26-65

SALME 166

O hode, høyt forhånet, med blodig sår og ve,
O hode, tornekronet til smerte, spott og spe,
O hode som var hedret og tilbedt inderlig,
Men nå så dypt fornedret: Vær hilset hjertelig!

Min Jesus, du er såret for mine synder så.
Jeg burde selv ha båret den straff som på deg lå.
Se hit! Her står jeg arme, fordømt til vredens ris,
deg over meg forbarme, ditt nådeglimt meg vis!

Å, vil du kjennes ved meg! Min hyrde, se ditt får!
Å, favn meg, styrk meg, led meg, så ussel som jeg står.
Med fred du meg hussvalte, din bønn for meg du bad,
Din Ånd til hjertet talte og gjorde meg så glad.

Andre lesing frå Mark.14.66 – 15.20a

Så vil jeg til det siste hos deg ved korset stå.
Deg vil jeg aldri miste og aldri fra deg gå.
Når du i døden segner, da tar jeg deg i favn
og trøstig meg tilegner ditt dyre frelsernavn.

Når jeg herfra skal vike, da vik du ei fra meg,
og når jeg ned skal stige i graven, vis meg deg!
Når da mitt eget hjerte er klemt i siste nød,
forkort min angst og smerte, du som for meg er død!

Tredje lesing frå Mark. 15.20b – 37

Vær du mitt skjold, min bue når jeg min avskjed tar.
La meg ditt åsyn skue som det på korset var.
La dette syn meg binde til deg i takk og tro,
Så skal jeg seier vinne, og du gjør døden god.

Jeg takker deg av hjerte, fra dypet av min sjel,
Min Frelser, for din smerte, du ville meg så vel!
Jeg ber, og Jesu Kriste, ved troen hold du meg;
Når øynene vil briste, da la meg dø i deg!

 

PREIK

HAN DØDE PÅ KORSET FOR MIN SKYLD

Bildet er frå ein modell i Israel musum i Jerusalem. Vi ser Antoniaborgen der Jesus vart dømt til døden av Pontius Pilatus, og folket ropa: Krossfest, krossfest!

For noen år siden fikk jeg komme tilbake til Jerusalem, der påskedramaet skjedde. Jeg var der også i min ungdom. Det er sterkt å være der og se stedene. Det hjelper også å kunne se modeller og bilder fra hvordan det så ut på Jesu tid. Dette bildet tok jeg fra en modell på museet. Vi ser i bakgrunnen Antoniaborgen like ved Tempelplassen. Borgen var bygget av Kong Herodes. Vi ser tårnene, trappene og muren. På denne tiden ble den brukt av de romerske myndighetene. Her holdt Pontius Pilatus til når han var i byen. Hit førte de Jesus etter at han hadde blitt forhørt av Det høye råd, med Øverstepresten ved Tempelet i spissen. Under romersk styre var det mest tjenlig at Jesus ble dømt til døden av romerne. Anklagepunkt var at Jesus framstod som en jødisk konge av Davidætten, en opprører og en konkurrent til keiseren. Det var snedig. Det virkelige klagepunktet var jo at Han sa seg å være Guds sønn, noe som var blasfemi. Det ville ikke romerne brydd seg noe med. Et opprør derimot kunne føre til stridigheter. Det var noe annet. Det ville romerne unngå. Det ville også de jødiske lederne unngå. Privilegiene jødene hadde om å kunne dyrke bare en Gud i tempelet, var viktig. Alle andre folkeslag i Romerriket måtte dyrke de romerske gudene, og ikke minst bøye seg for keiserens guddommelighet. Saken mot Jesus var i høyeste grad politisk. Bevare status quo. Så fikk det heller være at en uskyldig mann, som ba sine disipler legge ned sverdet, måtte bøte med livet. Slik Øverstepresten sa det: Skjønner dere ikke at det er bedre at en mann dør for folket, enn at hele folket går til grunne. I religiøs forstand var det faktisk det som skjedde, og helt konkret var det en mann som her ved Antoniaborgen fikk livet sitt tilbake. Det var Barabbas.

Pilatus var ikke interessert i å drepe Jesus. I forhøret ønsket han å få argumenter for å la det være, men Jesus svarte ham ikke. Det forundret Pilatus at Jesus ikke lå på kne og ba om få slippe, eller i det hele tatt prøvde å forsvare seg. Jesus sa ikke at han var en uskyldig mann. Da Pilatus spurte om han var konge, sa Jesus at det er dine ord. Jesus var ingen politisk konge. Jesus var en influenser. Pilatus tenkte han gjorde en genistrek ved å sette Barabbas og Jesus opp mot hverandre. Barabbas var en voldelig røver, kanskje i ledetog med de to andre som ble korsfestet sammen med Jesus. Slipp Barabbas fri, ropte de som stod der ved trappen. «Kva vil de då at eg skal gjera med han som de kallar kongen over jødane?» «Krossfest han!» Pilatus kunne få problemer med å styre landet, og jødene kunne anklage ham for keiseren. De kunne si at Pilatus ikke hadde slått ned på et opprør. Dette visste Pilatus. Det som var ment som et forsøk på å redde Jesus fra døden, ble det som til sist gjorde at han ble overlatt til pisking og korsfestelse. Jesus tok Barrabbas plass på Golgata.

Evangeliet Langfredag handler om at Jesus går inn i vårt sted. Han som faktisk var Guds sønn, ble menneskesønnen som led vår straff for all vår synd og skyld. Barabbas er et arameisk navn som betyr «sønn av sin far». Ved troen på Jesus som døde på korset for meg og mine synders skyld, kan jeg også bli en bar abbas, en sønn av Den himmelske faderen. I dåpen blir vi et Guds barn. Der får jeg et helt nytt liv, slik den dødsdømte Barabbas fikk da folket dømte Jesus til døden i hans sted. Barabbas slapp helt fri, for Pilatus pleide gjøre det i påsken. Vi hører ikke noe mer om Barabbas seinere. Han ledet i hvertfall ikke noe nytt politisk opprør med våpen i hånd. Jeg ser for meg at han ikke var uberørt av den overraskende vendingen saken hans hadde tatt. Når det senere ble snakk om at denne Jesus stod opp igjen fra de døde, kan Barabbas fort ha blitt et ivrig medlem av menigheten i Jerusalem. En annen som også ble berørt av hendelsen var offiseren for vaktstyrken på Golgata. Antakelig hadde han ansvaret for både piskingen, tornekronen, da Jesus vandret opp via Dolorosa og da han ble spikret på korset. Offiseren hørte ordene Jesus sa, også til røveren som hang sammen med ham: «I dag skal du være med meg i paradis.» Da offiseren hadde sett Jesus åndet ut, sa han: «Denne mannen var verkeleg Gud Son!» En romer bekjente troen på Jesus, selv før påskedag og oppstandelsen. Vi vet ikke hvem som brakte kristentroen til Roma. Vi vet bare at det skjedde tidlig. Jeg har en tanke om at disse romerske soldatene fra påskedramaet, fikk se Jesus som den han virkelig var og er, og ble noen av de første kristne i hovedstaden. Tenk bare på vaktstyrken ved graven som ble slått til jorden da de så engler i lysende klær.

I år må vi feire den kristne påsken slik de første kristne menighetene gjorde det, i våre egne hjem. Vi får ikke komme til kirkene og feire, men i vårt eget hjem og i vårt eget hjerte kan vi skape en helligdom for Herren. Vi kan synge og be og delta i et internasjonalt fellesskap av troende over hele jorden via world wide web.

Altertavla i Vaksdal kyrkje.

Over korset stod bokstavene INRI, Iesus Nasaraios Rex Iudaeorum, Jesus fra Nasaret Jødenes konge. Vi feirer at han er konge for både jøder, grekere og romere, ja nordmenn med. En tornekronet, lidende konge som gav sitt liv, for at jeg skal få det. Selv de som var med å rope: Korsfest, korsfest omfattes av hans kjærlighet og nåde på korset. Det var forunderlig nok nødvendig at Jesus måtte dø for at vi ikke skulle gå til grunne. Derfor er Langfredag ikke bare en sorgens dag, men den har et gryende håp fram mot den nye tilværelse som ligger foran. Påskedag lyder et nytt rop: Kristus er oppstanden. Men i dag på Langfredag skal jeg få dvele ved spørsmålet om hva det betyr for meg og mitt liv at Jesus for to tusen år siden døde i mitt sted, at jeg også fikk bli en bar abbas, en sønn av Den høyeste Far som troner over himmel og jord. Dermed får jeg og du bli en arving til Guds rike, både her og i den kommende verden.

Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige ånd som var, er og være skal én sann Gud fra evighet og til evighet. Amen.

 

SALME  171

Naglet til et kors på jorden henger under vredens torden
Himlens herre og Guds Sønn.
Selv den eviggode Fader ham i kvalene forlater,
hører taus hans angestbønn.

Å, hvor engstet og bedrøvet, inntil døden høyt bedrøvet,
er den ømme Frelsers sjel!
Vredens fulle beger drikke må han, skal han, ellers ikke
blir hans frelseskalk min del!

Hvem kan tenke på den smerte uten med et såret hjerte,
om endog en synder led!
Men her led den evig høye – smelt mitt hjerte, gråt mitt øye,
se, her lider hellighet!

For all verdens syndebrøde ville verdens Frelser bløde,
tåle spott og sår og bånd.
Og til sist all livets kilde senket hodet mens han still
segnet og oppgav sin ånd.

Gode Frelser, kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle,
å så send fra deg den ned!
Tenn meg, at jeg må, jeg arme, full av ånd og hellig varme,
kjenne all din kjærlighet!

Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne,
som deg, frelsens fyrste bar!
Men la kors og død og smerte tale, rope i mitt hjerte
hva min frelse kostet har!

Hjelp at jeg fra synden treder og meg alltid varsom gleder
ved min salighet og fred!
Kjøpt jeg ble, ditt navn skje ære! Dyrekjøpt – å, la det være
varsel for meg hvert et sted!

Ja, Forsoner, la meg være ofret deg til takk og ære,
hellighet ditt velbehag!
Sonet ved den død du døde, skal jeg deg frimodig møte
på den siste store dag.

 

BØN  Litaniet, Norsk Salmebok nr. 980.2

A (Alle)

Kyrie eleison, Gud Fader, miskunna oss.
Kriste eleison, Herre Krist, miskunna oss.
Kyrie eleison, Heilag Ande, miskunna oss.

F (liturg/forsongar)

Gud, vår Far i himmelen,

A miskunna deg over oss.
F Herre Jesus, verdsens Frelsar,
A miskunna deg over oss.
F Heilag Ande, vår trøystar,
A miskunna deg over oss.

F Frå alle synder, frå all villfaring, frå alt det som vondt er,
A fri oss, kjære Herre Gud.

F Frå ein vond og brå død, frå krig og undertrykking,
frå ulykker og øydelegging,
A fri oss, kjære Herre Gud.
F Frå den evige død,
A fri oss, kjære Herre Gud.

F For Kristi heilage fødsels skuld, for hans kross og hans død,
for hans sigerrike oppstode og himmelferd, i vår lukkelege tid,
i vår sorg og vår naud, i vår siste time og på domedag,
A hjelp oss, kjære Herre Gud.

F Styr og lei di heilage kristne kyrkje, og lat henne sameinast i di
sanning. Gjev kyrkja tenarar som held fast på ditt ord.
Verna oss mot vrang lære og død tru.
A Høyr oss, kjære Herre Gud.
F Styrk kyrkjelyden vår med din Ande og di kraft.
Kalla dei villfarne heim att og lat ditt ord ha framgang på jorda.
A Høyr oss, kjære Herre Gud.

F Gjev fred og samhald i alle land. Verna vårt folk og vår konge.
Vara vår jord og velsigna vårt arbeid.
A Høyr oss, kjære Herre Gud.
F Hjelp alle som er i naud og fare. Gjer vel mot dei
som gjer vondt mot oss. Miskunna deg over alle menneske.
A Høyr oss, kjære Herre Gud.
F Jesus Kristus, Guds Son.
A Herre, tak imot vår bøn.

F Å du Guds Lam, som ber all verdsens synder,
A miskunna deg over oss.
F Å du Guds Lam, som ber all verdsens synder,
A miskunna deg over oss.
F Å du Guds Lam, som ber all verdsens synder,
A gjev oss din fred.

A Å Herre, høyr vår bøn, og lat vårt rop nå fram til deg. 

Amen.

 

FASTEKOLLEKTBØN

Vi takkar deg, Gud, vår Far, fordi du har gjeve oss din einborne Son, Jesus Kristus, så kvar den som trur på han, ikkje skal gå fortapt, men ha evig liv.

Vi takkar deg, Herre Jesus Kristus, fordi du har bore våre synder på din heilage lekam og med ditt blod sletta ut alle våre misgjerningar.

Vi takkar deg, du Heilage Ande, fordi du har gjeve oss den trua i hjarto våre at Jesus Kristus er vår einaste berging og frelse.

Gud, gjev oss din nåde, så vi fullt og fast kan tru at alle våre synder er tilgjevne for Jesu Kristi liding og død skuld. Styrk oss med din Heilage Ande, så vi dagleg kan stå imot synd og freisting og alltid halda oss nær til Jesus, til vi får sjå han åsyn til åsyn i det evige liv. Det bed vi alle i vår Herre Jesu namn.

 

HERRENS BØN

Vår Far i himmelen.
Lat namnet ditt helgast.
Lat riket ditt koma.
Lat viljen din råda på jorda slik som i himmelen.
Gjev oss i dag vårt daglege brød, og tilgjev oss vår skuld, slik vi òg tilgjev våre skuldnarar. Og lat oss ikkje koma i freisting, men frels oss frå det vonde. For riket er ditt og makta og æra i all æve. Amen.

 

SALME 172

Were you there when they crucified my Lord?
Were you there when they crucified my Lord?
Oh, sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they crucified my Lord?

Were you there when they nailed Him to the tree?
Were you there when they nailed Him to the tree?
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they nailed Him to the tree?

Were you there when they pierced Him in the side?
Were you there when they pierced Him in the side?
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they pierced Him in the side?

Were you there when the sun refused to shine?
Were you there when the sun refused to shine?
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when the sun refused to shine?

Were you there when they laid him in the tomb?
Were you there when they laid him in the tomb?
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they laid him in the tomb?

Were you there when they rolled away that stone?
Were you there when they rolled away that stone?
Oh! Sometimes it causes me to tremble, tremble, tremble.
Were you there when they rolled away that stone?

 

VELSIGNINGA

Liturg Herren vere med dykk.
Kyrkjelyd Og med deg vere Herren.

Liturg Herren velsigne deg og vare deg. Herren late sitt andlet lysa over deg og vere deg nådig. Herren lyfte sitt åsyn på deg og gje deg fred. (kors)

Kyrkjelyd Amen. Amen. Amen.

POSTLUDIUM

Olivier Messiaen (1908-1992): "Le banquet celeste"  ("Det himmelske måltid")

De finn meir orgelmusikk på orgelresitasjonen for langfredag.

 

KUNNGJERINGAR
Ny gudsteneste på nettet denne påska kjem til 1. Påskedag.
Me ysnkjer alle ei Riktig god påskehøgtid i vente! De kan no laga ei god kopp kyrkjekaffe og kosa dykk med.

Liturg Sokneprest Edvard Bø
Organist Ruben Gjertsen
Kyrkjetenar Ottar Dalseid (Deltek med lesing og song.)